Gjesteblogg- Møt Siv fra Close To My Heart

Som 19 årig visningsmodell ble jeg den gang spurt av en agent, «hva vil du jobbe med da Siv?» Med klær, sa jeg, uten egentlig å ha tenkt så mye over det! Vips, så flyttet jeg fra Kristiansand til Oslo, og begynte i Levis avdelingen til Mehren i Grensen, den gang en av Oslos fineste butikker. Å selge syns jeg var kjempegøy, men innimellom kundene gjorde jeg mye annet som ble lagt merke til. Jeg ble butikksjef, var handelsreisende i bijouteri, og har solgt klær for damer langt ifra min alder den gang. Skikkelig kameleon!
Drømmen om eget firma ble virkeliggjort i 1996 og begynte med paljettkjoler fra India. Jeg dro mutters alene til New Delhi, og utviklet kolleksjonen som jeg den gang kalte Sivs. Da begynte snøballen å rulle, jeg startet produksjon av accessoir kolleksjon, som jeg kalte 4knits. Jeg var i mellomtiden blitt agent for danske Micha som hadde 3 strikk kolleksjoner, og med mitt i tillegg ble det nettopp hetende 4knits. Etter hvert fikk jeg lov til å påvirke kolleksjonene jeg solgte, og lærte masse! Jeg er evig takknemlig for de 18 årene jeg var agent, den kunnskapen tok jeg med meg da drømmen om eget merke skulle bli en realitet. Men først hadde jeg fått smaken på toppturer! Ikke hvilke som helst, det måtte være høyt, litt vanskelig og helst langt borte.

I 2011 tok interessen for høye fjell meg til Nepal. Jeg var solgt umiddelbart, til dette usannsynlig vakre lille landet som grenser til både Kina og India. Island Peak var høyere enn noensinne, 6189 moh, og var inkludert litt klatring. Det hadde jeg ikke gjort før! Jeg klarte faktisk å komme opp, men herregud så syk jeg var!
Vilje så klart, men hadde ikke klart det uten skyggen min, en ung Sherpa ved navn Shailendra. Vi hadde mange gode samtaler underveis, om drømmer og utfordringer livet gir. Han kjente noen som kjente noen som drev med kasjmir skjerf, og jeg var sulten på nye utfordringer. Etter tre måneder hjemme dro jeg tilbake, overbevist om at nå vil jeg starte noe nytt!
Jeg ble introdusert for en liten familiedrevet fabrikk, der fant jeg vidunderlige mennesker som begynte å veve Mie skjerfet, og resten er et eventyr. Da var grunnsteinen lagt for Close to My Heart, som i dag er så mye mer enn skjerf. Jeg var fortsatt agent for det danske dame merket i 2014, men kjente jeg ville mye mer! Lage strikkeplagg, som jeg visste jeg kunne en del om. Så etter 18 års trygghet kastet jeg meg ut i det, for å satse på mitt eget brand, og å satse på Nepal.
I Nepal lages strikken på håndstrikkemaskiner, og sysselsetter mange mennesker. Farging og finish gjøres for hånd, og jeg kjenner arbeiderne godt etter utallige besøk.
DNA for Close to My Heart er og blir for alltid dette lille landet som gjentatte ganger er blitt hardt rammet. Jeg husker jordskjelvene i 2015 som om det var i går, da det første kom var jeg reist derfra bare 5 dager tidligere. For en katastrofe, så mye ødeleggelser! Men Nepals folk har en helt egen evne til å takle motgang, de begynte straks å bygge opp igjen, mens mange levde i blikkhytter.
De slutter aldri å imponere meg, og jeg er evig takknemlig for å kunne produsere 50% av kolleksjonene hvert år nettopp her.
Etter jordskjelvene fikk jeg behov for å gi tilbake til dette landet som hadde hjulpet meg til å gjøre Close to My Heart til en suksess i Norge. Nepal er et land med store motsetninger, fattigdom og fordommer. Spesielt rammer dette kvinner, helt fra de får sin første menstruasjon. I hinduismen praktiseres Chaupadhi Pratha, en ekskludering av kvinner som menstruerer. Den uken må de være uten nærkontakt med familie, ofte sove sammen med husdyr og regnes som urene. I tillegg er det mangel på beskyttelse, så mange jenter mister 20% av skolegang.
Da fødte en ide, "Pads for School", nemlig å lage bind i stoff. I samarbeid med Tulaja, som drev 6 helsestasjoner i Khumbudalen, og frivillige kvinner ble over 17000 bind sydd på to tråkkesymaskiner og distribuert på offentlige skoler.

Tulaja er en ildsjel, som også gav dem seksualundervisning og hygieneråd. Et treårig prosjekt som betydde mye for meg personlig, men som nå er overlatt til andre aktører. Close to my Heart er fortsatt engasjert i skolerelaterte prosjekter, men det er også viktig for meg å støtte opp om kvinnene som lager våre produkter. Kompetanseheving for høyere lønn er viktig, de best betalte jobbene er ofte forbeholdt menn.
Etter hvert som merket vokste i Norge kom nye produkter til enn bare strikk og skjerf. Mye som Nepal dessverre ikke har kompetanse for, så vår jersey og konfeksjon kommer fra Tyrkia, Kina og India. Jeg reiser til alle fabrikker med jevne mellomrom, nettopp for å forsikre meg om at det produseres under gode forhold. Mine samarbeidspartnere er blitt mine venner, det styrker produksjonen og er spesielt godt å ha i disse tider.
Men dette er ikke oppnådd av meg alene! Jeg er selvlært designer som hele veien har hatt fantastiske medarbeidere som sammen med meg til tider har jobbet både natt og dag. Vi er 7 ansatte i dag, fordelt på salg, markedsføring, web, lager, design, økonomi og vår lille brandstore på Frogner i Oslo. Så vi må ha mange hatter på- og stor lidenskap for jobben. Sistnevnte kom til ved en tilfeldighet, på vei til bakeren en morgen i august i fjor så jeg dette lille tomme lokalet, og åpnet butikk der etter 6 uker! Spennende, og utrolig gøy å få vise frem alt, selv i disse urolige korona tider….

En liten glad historie til slutt…
Da Nepal ble lukket ned pga Covid19 i april, valgte 10 mannlige arbeidere å bli lukket inne i fabrikken istedenfor å vende hjem! De ville strikke min pre høst kolleksjon, så jeg får levert ut denne i juli.
Utrolig, men Nepal leverer alltid!
Tusen takk for meg,
og for at vi er en del av Camillas univers.
Hilsen Siv